Browsed by
Stikkord: Ben Aaronovitch

På spøkelsesjakt med Londonpolitiet

På spøkelsesjakt med Londonpolitiet

Omslag - Rivers of London

Å være politi i London er ikke som du tror.

Først falt jeg for omslaget.
Kartet over London, som jeg kjenner så godt. Et kunstverk.

Så falt jeg for tittelen.
Fun fact: De fleste nordmenn tror kanskje det bare finnes en eneste elv i London. Det er flere. Betydelig flere. Og i boka blir du kjent med blant annet Beverley Brook og Tyburn.

Deretter, helt tilfeldig, overhørte jeg en samtale mellom videregåendeelever som VIRKELIG har peiling på fantasy, de var den typen ungdom som kjøper de tjukkeste bøkene og bare blir fornøyd hvis det er en trilogi, aller helst minst syv i serien. En av disse ungdommene sa at Aaronovitch skrev bra selv om det ikke var noen drager med. Litt som CSI møter Harry Potter med en touch av Dr. Who, lizzm.

Done deal.

Så fant jeg en ledig plass på den ene benken på Egertorget og begynte å lese. Da falt jeg pladask for handlingen og persongalleriet, og de andre jeg hadde dratt til byen med, som hadde vært i klesbutikker, fant meg ikke igjen. Ja, ok, det var litt med vilje. Jeg skulle bare lese ferdig det første kapittelet. Og litt til.

Det hele begynner nemlig slik: 

En iskald januarmorgen, det er flere timer til solen står opp, finner en halvfull mann et lik uten hode ved St. Paul’s. PC Peter Grant er nyutdannet politibetjent, og får i oppgave å vokte åstedet etter at de første undersøkelsene er unnagjort. Hans partner, PC Lesley May fryser såpass at hun tilbyr seg å kjøpe kaffe til dem. Mens hun er borte møter Peter en mann som kaller seg Nicholas Wallpenny, som påstår at han er vitne til mordet. Peter inviterer ham til stasjonen for å avgi forklaring, men det viser seg at Nicholas Wallpenny er død. Peter snakker med et spøkelse.

PC Peter Grant har ikke videre erfaring med spøkelser, og ved første anledning drar han tilbake til St. Paul’s på spøkelsesjakt. Her treffer han Detective Chief Inspector Thomas Nightingale. Det blir et kort møte, men kort tid etterpå for Peter vite at det nettopp er Nightingale han skal jobbe sammen med nå som utdannelsen hans er over. Lesley får jobbe med teamet som skal løse mordsaken. Og Nightingale? Vel, han er trollmann, og Peter blir hans lærling. Den første på 70 år.

The lost rivers of London
The lost rivers of London

Boka bør oversettes til norsk fordi: 

Handlingen er gøyal, utspekulert, smart og uforutsigbar. Tempoet kan være heseblesende, men det går ikke så fort at du ikke har tid til å bli kjent med figurene. For enkelte kan det kanskje være litt vanskelig å henge med i svingene, men så snart du kommer inn i fortellingens rytme burde det ikke være noe problem. Noen overraskende vendinger handlingen forutsetter kanskje litt kjennskap til Punch and Judy og stykkets betydning i dagens Storbritannia, men alle som har sett Midsomer Murders bør ha en viss referanseramme. Det går helt fint å lese uten denne kunnskapen også.

Språket variert og flyter godt. Observasjonene er skarpe og beskrivelsene er presise. Det er ikke for komplisert, men du skal kunne mange britiske ord og uttrykk for å kunne oversette godt. Det er også mange eksempler på typisk, britisk humor i boka, som gjør den til en fryd å lese.

Målgruppen er avansert YA til voksen, med interesseområde fantasy, krim og detektivromaner. En forkjærlighet for London er et pluss, men ikke et must.

Dessuten: 

Dette er en serie på seks bøker, og består av disse bøkene: Rivers of London, Moon over Soho, Whispers Underground, Broken Homes, Foxglove summer og The Hanging Tree (kommer 19/11-16). Hele serien hadde gjort seg på norsk, og den har allerede blitt oversatt til blant annet fransk, tysk, italiensk, japansk, portugisisk, spansk, polsk og tsjekkisk.

Bøkene har allerede blitt tegneserie, og det ryktes om at bøkene snart blir TV-serie. Hvor kult hadde ikke det vært?

Bok: Rivers of London
Forfatter: Ben Aaronovitch
År: 2011
Forlag: Gollancz fiction