Browsed by
Stikkord: Frie fuglers forlag

Godset i skogen

Godset i skogen

Foto: Heftyefamilien
Sarabråten ca. 1865. Foto: Heftyefamiliens album/Sarabråtens venner

Noen få kilometer inn i Østmarka, ved Nøklevanns bredder, ligger Sarabråten. Her ferdes hundrevis av mennesker hver eneste uke. Noen suser forbi løpende, på ski eller på sykkel, men jeg pleier alltid å stoppe. Spise matpakka. Nyte utsikten. Kjenne på roen. Tenke. Jeg kjenner dette stedets historie. Jeg er oppkalt etter det. Men for dere som ikke har vært her før: Det er da uvanlig å se grunnmuren til et så stort hus midt i skogen? Er det ikke det, da? Hvordan henger dette sammen?

«På Sarabråten var landets elite innen kunst og samfunnsliv samlet for 150 år siden og Thomas Heftye (1822-1886), eier av Sarabråten, sørget – ved hjelp av sine kontakter – for å bygge opp landet etter tida under Danmark,» sier Even Saugstad, Østmarkanerd og forfatter av den nye boka Sarabråten – godset i skogen.

Norge var på vei til å bli en selvstendig stat med egne penger, egen historie og kultur. Heftye var en av Oslos, kanskje landets, rikeste og mest innflytelsesrike menn. Han var moderne: Han fotograferte omtrent alle sine gjester, og gjestfriheten var stor i sperrestua på Sarabråten. Stua var tegnet av den tyske arkitekten Heinrich Ernst Schirmer, som også tegnet mange av Oslos signalbygg.

Foto: Heftyefamilien
Maleren Hans Gude på besøk i 1872. Foto: Heftyefamiliens album /Sarabråtens venner

«Listen over de mange kongelige som besøkte Sarabråten er helt utrolig,» sier Even. «Men det er vel egentlig bredden og mengden av kjendiser som fascinerer mest. Når jeg har gått igjennom gjesteboka og tydet underskriftene til de besøkende har jeg funnet artikler om nesten 3 av 4 av stedets gjester.»

16. juni 1865 hadde Heftye herrelag, med besøk av en grosserer, en brigadelege, en industrieier, en tobakksfabrikkeier, en regjeringsadvokat, en høyesterettsadvokat, en litteraturhistoriker, en teolog, en godseier, en jurist og riksherold og en kongelig fullmektig.

Kronprins Oscar II besøkte Sarabråten første gang i 1860. Han skrev i gjesteboken 13. september. 5. september hadde han vigslet Østre Aker kirke og kirkegård. Vigslingsgudstjenesten kom han en halvtime for sent til, for det var så bratt opp til kirka, hestene ble slitne. Kanskje dro han rett til Sarabråten etterpå?

Korketrekkeren. Foto Sara Pihl
Korketrekkeren restaureres i disse dager etter å ha vært stengt i mange år. Entrepenørfirmaet Åsgard Millar AS er nå muligens Østmarkas mest populære menn. Foto: Sara Pihl

Langs denne veien reiste de, altså, pleier jeg å tenke når jeg begir meg innover i skogen. Fine damer i store skjørter og med paraplyer. Herrer med høye hatter og vandrestaver, stive snipper. Eliten. De tok som regel toget, eller trainet, som de sa, til Bryn stasjon, og reiste derfra med karjol. Hvilken kontrast til i dag!

«Sarabråten har alltid vært aktuelt og ligget som en god bokidé i mitt hode,» sier Even. «Men vi – det vil si Sarabråtens venner – har det siste året fått godt kontakt med Thomas Heftyes oldebarn, Christine Heftye, som har stilt gjestebøker og fotoalbum til rådighet. Dette er viktige kilder til boka. Nedtappingen har også satt området på kartet og gjør at Sarabråten har kommet enda mer fram i folks bevissthet.»

Even var på Sarabråten for første gang rundt 1968, hundre år etter at Heftye startet den Norske Turistforening sammen med Aasmund Olavsson Vinje.

«Jeg hadde begynt i speider’n på Oppsal og speidergruppa hadde årlig akekonkurranse her inne,» smiler han. «Jeg husker ennå at det kom melding om at Kuskeboligen var brent ned i 1971. Jeg var på tunet der flere ganger før den tid, men var aldri bortom bygningen og tittet gjennom vinduene. Det angrer jeg på i dag.»

Selv om Even har hatt tilgang på flere nye kilder er det fremdeles ting han ikke vet.

Omslag Sarabråten - godset i skogen«Mye kan fortsatt avdekkes om dette spennende stedet,» sier han. «Mange er for eksempel opptatt av hvor det ble av hjulbåten Sara og jeg har et eget kapittel i boka som heter nettopp Jakten på Sara. Og ingen vet om den virkelig ble senket og ligger på Nøklevanns bunn, eller om den havnet på St. Hansbålet.»

«Noe annet jeg aldri greide å få helt rede på i arbeidet med boka, var hvor det ble av den store dragestilvillaen og når den ble revet. En mengde kilder, særlig i aviser, forteller at huset ble solgt og forsøkt solgt og planlagt revet og kjøpt av ulike grupperinger, men ingenting er helt klart her. At et så stort laftet tømmerhus kan forsvinne i en tid hvor helt sikkert bygningsmaterialer var ettertraktet, er ganske merkelig.»

«Nok en liten gåte er hvorvidt kong Olav (den gangen var han kronprins) noen gang deltok i Sarabråtrennet. Kun en skriftlig kilde påstår det, men det blir ikke bekreftet av avisomtaler eller annet. Jeg skulle gjerne ha skrudd tida tilbake og spurt gamlekongen selv! Men noen av disse spørsmålene får vi kanskje svar på – og kan bringe i neste utgave av boka?»

Evens bok er omfattende. Nesten 200 sider som omhandler blant annet Sarabråtens opprinnelse, tiden under Heftyefamilien, husmannsplasser og naboer og Sarabråten i dag. At større forlag ikke har plukket opp denne historien er ganske utrolig. Sarabråten var med på å forme Norge. Og nå er det vårt ansvar å forme Sarabråten for fremtiden.

Foto: Katja Pihl
Even Saugstad i full sving på boklanseringen. Foto: Katja Pihl

«Min drøm for Sarabråten i fremtiden er at Sarabråtens venner i samarbeid med Bymiljøetaten får ryddet opp og tynnet ut vegetasjon best mulig rundt ruinene, og kanskje folk kan få se hesjer på tunet om noen år? Noe håp om at noen av bygningene skal settes opp igjen har jeg ikke,» sier Even. «Jeg håper at folks interesse for stedet fortsatt vil være høy i årene fremover og at vi i Sarabråtens venner får noen gode dugnader og kulturaktiviteter der inne de neste årene.»

Even er en ildsjel. Han forstår hvor viktig marka er for Oslofolk. Hvor mye det betyr for vår fysiske og mentale helse å ha skogen lett tilgjengelig. Hvor viktig det er for barn (og voksne) å kunne klatre i trær, lære om naturen, puste frisk luft og ikke minst gå på trolljakt:

«Mitt neste bokprosjekt er en bok om mystikk og overtro i Oslomarka,» sier han. Dette er et tema jeg har holdt foredrag om flere ganger da jeg var vertskap på Sandbakken. Det startet med ønske om å gjøre noe ekstra på fredag den 13. Så har jeg etterhvert samlet ulike historier om tusser og troll, huldra og andre overnaturlige skapninger folk har fortalt at de har truffet på i Østmarka og Oslomarka forøvrig.»

Foto: Katja Pihl
Et glimt av ruinene etter dragestilvillaen som sto på Sarabråten. Foto: Katja Pihl

En liten kommentar til slutt:

Sarabråten er mer enn bare Thomas Heftye. Det er også Thomas Heftye junior, som overtok. Det er Sarabråtrennet, Østmarkas Holmenkollrenn. Det er innlagt vann før de fleste hadde det. Det er speiderarbeid og det er krigshistorie. Alt står i Evens bok.

Boken er en perfekt julegave til alle historie- og friluftsinteresserte. Kjøp den i bokhandlene eller på Frie Fuglers forlag sin nettside: frie-fugler.no